Historien

Navnet Putten, skal etter det vi kjenner til fra eldre tider, bety lun plass. Det passer i alle fall godt, for Putten ligger lunt i sørhellinga i le av Karihaugen og Formokampen 960 moh, ved grensa til Rondane Nasjonalpark.

Putten Seter er setra til garden Barnål, som ligger nede i bygda 650m lavere, rett nedenfor Putten. Tar du en tur til Utsikten, ser du ned i Gudbrandsdalen og rett ned på garden Barnål. Det eldste huset på Putten, selet er satt opp i 1857. I dag som den gang er det de som driver setra som bor der. Selet er i dag modernisert. Fjøset som fortsatt står ved selet, hadde plass til 10 kyr, og det var kyr på setra helt fram til etter 1970-årene. Da ble det laget smør og ost av melka.

Putten 1957

Mange av setrene på Høvringen begynte å ta imot jegere og andre turister på slutten av 1800 tallet. I Putten vet vi at selet ble flytta ned på tunet i 1926. Det var da Hans Svastuens besteforeldre, Ragnhild og Hans Barnål, som drev Putten Seter. Hans Barnål dro til Amerika da han var 17 år, og deltok bl.a. i Den spansk-amerikanske krigen. De var fra nabogårdene Skjelle og Barnål, men møttes i Amerika, giftet seg og fikk 3 barn i Amerika.

I 1910 ble Ragnhilds far syk og hun ønsket å treffe han igjen, før han døde. De reiste hjem til Sel, og dro aldri tilbake til farmen i Sør-Dakota. De overtok Barnål og Putten Seter og fikk ei datter til, etter at de kom hjem. I tillegg til å ha turister, drev de tradisjonell seterdrift med kyr, sau og geit. Palma Barnål, Hans’ mor var kokke i Putten i mange år.

Oliver Barnål, overtok gården og Putten og kjøpte også nabogården Skjelle av sin onkel. Han bygget bl.a. hovedbygningen med kjøkken, oppholdsrom og kafe i 1966. Den er tegna av Finn Bø, Arkitim på Hamar. Ingebjørg Barnål, Olivers kone, var Finn Bøs tante. Mens Oliver og Bolla, som Ingebjørg ble kalt, drev Putten Seter, ble også de store hyttene Kvamsstugu og Jotunsjå bygget.

Ingebjørg hadde kyr på setra hvert år nesten til hun sluttet i 1974. Oliver døde dette året, etter å ha vært syk ei tid. Oliver trivdes godt i selskap med turistene, var kjent for gode replikker, og selv om gjestene ofte måtte vente, satte de stor pris på hans lune vesen.

Ingebjørg og Oliver hadde ingen barn, og Olaug Austvik og mannen overtok Putten Seter. Oliver var hennes onkel. Hun bygde Dovrestugu og hadde privatbolig i 1. etasje.
I 1991 fant hun ut at det var for strevsomt å drive Putten uten brøytet vinterveg. Hans Svastuen, hennes bror, overtok Putten Seter i 1991. Det ble nytt tilbygg på Dovrestugu og etter hvert er alle hyttene samt kjøkkenet i hovedbygningen, renovert og modernisert.

Mot Skorutberget

I nært samarbeid med Vegforeningen fikk han satt i gang prosjektet med å få lagt opp vegen, slik at den kan brøytes om vinteren. Dette er til glede for alle og en ser en helt annen bruk av hyttene vinterstid, nå som det er strøm og veg. Hver høst er det vegdugnad med stor oppslutning og middag på Putten Seter om kvelden.

I 2010 ble Putten Seter med i Norske Vandrehjem, Hihostels, slik at Putten Seter også har Høvringen Vandrehjem. Dette har gitt en del gjester fra andre og mer fjerne land, i tillegg til de norske og nordiske. Dette er viktig for å få økt trafikken, slik at flere får oppleve det flotte turterrenget og den vakre naturen på Høvringen og i Rondane.

I forbindelse med 50 års jubileet for Rondane Nasjonalpark i 2012, ble det satt opp sikteskive og kikkert på Formokampen. Fra toppen er det flott ustikt over Rondane, Jotunheimen og Dovrefjell. Det ble også oppdaget at det ligger en gammel fangstbås for villrein på toppen. Dette kulturminnet er det nå laget informasjonstavler om, og Formokampen er blitt et meget populært turmål med flere tusen besøkende i året. Det er gjennom flere år gjennomført prosjekter med tilrettelegging og skilting av turstier og turmål for å gi besøkende best mulig naturopplevelser.

Som vertskap på Putten Seter legger vi vekt på å skape en hjemlig atmosfære, serverer hjemmelaget mat av gode norske, lokale råvarer, og videreføre tradisjonene med Putten som et trivelig møtested for lokalbefolkning og turister.

Maj-Britt og Hans Svastuen
vertskap